tirsdag 10. november 2009

Valmuene blomstrer

Bare to dager etter jubelen over 20 årsminnet for murens fall, kommer en ny, viktig markering. I Belgia, Frankrike, og særlig i Storbritannia, markerer folk slutten på første verdenskrig med en valmue på jakkeslaget.

Foto: freefoto.com

Kornvalmuen er symbolet på noen av de blodigste slag som er utkjempet, på Vestfronten under første verdenskrig. Etter at skogen var bombet i filler og jordene omgjort til søle og atter søle, grodde den røde blomsten frem. Valmuen trives best når den ikke har konkurranse fra andre planter. Krigens ødeleggelser ga den gode vekstvilkår.

Diktet «In Flanders Fields», skrevet av den canadiske militærlegen John McCrae under det andre salget om Ieper (Ypres på fransk) i 1915, beskriver hvordan valmuen blomstret som aldri noen før hadde sett. Ved skyttergravene og på gravstedene spredte den seg.

De første par årene etter krigen fortsatte kornvalmuen å blomstre på slagmarkene i Flandern og Nord-Frankrike.

I Norge leser og skriver vi mange ganger mer om andre enn om første verdenskrig. Naturlig nok, i og med at vi var så lite berørt av den første. Her i Belgia er det skolefri og stengte butikker på 11. november. «The great war» er fremdeles et stort tema, og hundreårsmarkeringer for utbruddet i 1914 er for lengst under planlegging.

I området rundt den flamske byen Ieper, en times tid utenfor Brussel, kan du få et sterkt inntrykk av hvor enorme lidelsene og ødeleggelsene var.

Hvert år valfarter folk fra praktisk talt hele verden til slagmarken og de mange kirkegårdene og minnestedene rundt Ieper - og flere museer. Her er rekonstruerte skyttergraver og informasjonstavler. Blant annet som forteller hvordan tunnelkompaniene gravde seg ned under fiendens skyttergraver for å plante eksplosiver under dem.

Fremdeles ryddes det tonnevis – tidligere år har det vært rundt 200 tonn pr. år - med eksplosiver og metall fra jordene i Belgia. For bønder som pløyer er nærmest det en vanesak. Og det er bare et par år siden en bonde omkom da han brente bål på jorden, og en granat i jorden under gikk av.

I fjor skrev jeg en reportasje om snekkeren Ivan Sinnaeve (nå 56), som ble ufør etter en arbeidsulykke. Hans spesielle hobby er å lage små soldater av omsmeltet bly fra krigshandlingene rundt landsbyen Sint Jan. Han har nok råmaterialer å ta av, for å si det sånn. Til sammen ble det skutt ut anslagsvis 1,5 milliarder sprenggranater langs fronten som gikk fra den sveitsiske grensen til den belgiske kysten. Omkring en tredjedel av dem eksploderte ikke. Tusenvis av tonn med metall ligger fortsatt i bakken her.

Sinnaeve har huset fult av krigssuvenirer. Noen av dem viser hvordan metallmangelen etter hvert førte til at granatene ble forandret. I begynnelsen av krigen var for eksempel granathodene forseggjort messing, så av jern, senere av aluminium med en jernring, og mot slutten av krigen av sink hentet fra beslag på hustakene. Mangel på bly førte til at kulene i granatene ble laget med jern ytterst. Geværkulene ble kortere, og soldatene fikk beskjed om å skyte motstanderne i magen for å være sikker på at de døde.

I slaget ved Passchendaele, fra juli til oktober i 1917, døde over en halv million mennesker, og Passchendaele, som de kjempet om, var det ingen ting igjen av etter slaget. Nesten 12000 briter, australiere, canadiere og new zealendere som ble drept her ligger begravd på Tyne Cot Cemetery. Dette er et av verdens mest besøkte gravsteder.

Ivan Sinnaeves familie var blant de over en million belgiere som måtte evakuere. Mens de søkte tilflukt i Normandie, ble landsbyen og omegnen bombet og skutt i stykker. Skogen og vegetasjonen måtte vike for skyttergraver og søle. Det flate landskapet, som tyske tropper mente var en fordel i planen om å gjennomføre en knipetangmanøver mot Frankrike, fanget hundretusener i en stillingskrig som ble den rene massakre.

Lidelsene og ødeleggelsene hadde et omfang som det er vanskelig å forstå. Første verdenskrig involverte 26 nasjoner fra alle verdensdeler, med krigshandlinger i Europa, Asia, Midøsten, Kina og Stillehavet. Omkring 18 millioner mennesker ble drept eller savnet.

Derfor markeres siste dag av krigen, 11. november, som Remembrance Day i mange av landene som deltok i krigen. Ideen bak den nasjonale minnedagen er fra 1921, og John McCraes dikt er inspirasjonen til å bruke valmuen som symbol. Derfor går «alle» briter, dessuten mange i Belgia og nabolandene, med en valmue av papir eller plast i jakkeslaget akkurat nå.


Minnesmerke over savnede, Menin-porten i Ieper. Foto: www.freefoto.com








'

Her: http://preview.tinyurl.com/y9ygqgf kan du se noen få historiske bilder.
Mer om In Flanders Fields Museum finner du her: www.inflandersfields.be

søndag 8. november 2009

Die Wende

«Die Wende» – vendepunktet - kalte Egon Krenz det da han overtok lederskapet i DDR. Men die Wende i tysk historie startet tre uker senere, da muren falt. Senere falt DDR og Krenz' verden.

Den underordnede Günter Schabowski fremstår nå som et av de viktige politiske navn fra høsten 1989, Krenz som en parentes.

Nederlaget har gjort Krenz til en bitter mann. På en pressekonferanse i Berlin i høst fortalte han at han i grunnen ikke hadde det så bra. Han fortalte om en praktfull kone, en flott familie og et fint liv i Dierhagen ved Østersjøen. Men alt han trodde på og arbeidet for var rast sammen, DDR ble sviktet av Sovjetunionen, mener Krenz. Han tror fremdeles på sosialismen, og hevder hardnakket at DDRs økonomi var robust, ikke konkurstruet. Fremdeles argumenterer han med stor kraft og selvtillit.

-DDRs nederlag er også mitt personlige nederlag, sa Krenz. Han ergrer seg over at livet i Øst-Tyskland stadig fremstilles som dårlig.

-20 år senere har borgerne i øst mulighet til å sammenligne. Livet i DDR var ikke bare dårlig. Vi hadde arbeid, barnehager, utdanning uavhengig av personlig økonomi, og så videre. Jeg spør meg selv: Til hvilken pris har vi fått et forent Tyskland. Frihet for meg er mulighet til å handle. Frihet uten arbeid er for eksempel ikke full frihet. Og Tyskland er fremdeles et delt land, både mentalt og fysisk. Pensjonene er tyve prosent lavere i øst. Likebehandling er det ikke, fastslo Krenz.

Med sine 52 år var han den yngste statssjefen i DDRs 40-årige historie. Han fikk den øverste politiske og militære makt da Erich Honecker ble presset ut, bare tre uker før muren falt. Krenz er blitt latterliggjort og levnes lite ære. Hans første tale (som jeg bare har hørt utdrag av) er spekket med floskler og tomheter. Selv mener han at han ville reformere DDR, gi regimet ny kraft. Denne ambisjonen var Krenz' Wende.

I dag er det Günter Schabowski, medlem av Politbyrået (samt en rekke andre verv), som huskes fra det siste lederskapet i DDR. Schabowski er mannen som, gjennom en misforståelse, ga feil informasjon på en pressekonferanse, slik at nyheten om at muren var åpnet plutselig ble spredt over hele Berlin – og verden.

Situasjonen for DDR-regimet var presset. Sovjetleder Mikhail Gorbatsjov ble hyllet som en helt da han deltok på 40-årsjubileet for DDR 7. oktober. DDR-borgerne ville også ha reformer.

Gorbatsjovs store tjeneste overfor DDR-borgerne var reformpolitikken, glasnost og perestrojka. Han vraket Bresjnev-doktrinen og trakk tilbake soldater. Kommunistregimene i Øst-Europa kunne ikke lenger regne med Sovjets militære støtte for å beskytte det sosialistiske system. De fikk tvert imot en oppfordring til å gjennomføre reformer.

Massedemonstrasjonene var ute av myndighetens kontroll. Tusener av DDR-borgere flyktet til vesten via Ungarn. Noe måtte gjøres. Ifølge Krenz var reisefrihet diskutert en stund. Og man hadde erkjent at en eller annen form for reisefrihet måtte komme. Utfordringen var å gjennomføre det på en kontrollert måte.

Om morgenen 9. november arbeider blant andre Gerhard Lauter i DDRs innenriksministerium med forfatte nye regler for DDR-borgere som vil forlate hjemlandet, også via vest-Berlin. Beslutningsgrunnlaget skulle forelegges ministerrådet og Politbyrået. Forslaget gikk ut på å myke opp reisebestemmelsene; tillate privatreiser uten spesiell grunn, visum til dem som ønsker å forlate landet skal utstedes. Reisetillatelse skulle gies på kort varsel. Men poenget var å beholde en viss regulering og kontroll.

Dokumentet med de nye bestemmelsene kom Schabowski i hende kort tid før pressekonferansen, han hadde ikke vært til stede på møtet i politbyrået, og var derfor ukjent med detaljene. Deriblant ikrafttredelsen av de nye overgangsreglene, som var kl. 04.00 neste morgen. Poenget med denne sperrefristen var blant annet å gi politi og grensevakter nye instrukser.

Den var Schabowski ukjent med. Men han visste at nye reisebestemmelser ville vekke oppsikt, derfor tok han opp dette så sent som mulig i pressekonferansen, for å unngå spørsmål.

Her er den engelske oversettelsen av hva som ble sagt helt på slutten av den timelange pressekonferansen (altså i 19-tiden) – som også ble direkteoverført på TV:

Schabowski: ... So, we want... through a number of changes, including the travel law, to [create] the chance, the sovereign decision of the citizens to travel wherever they want. (um) We are naturally (um) concerned that the possibilities of this travel regulation—it is still not in effect, it's only a draft.
A decision was made today, as far as I know (looking toward Labs and Banaschak in hope of confirmation). A recommendation from the Politburo was taken up that we take a passage from the [draft of] travel regulation and put it into effect, that, (um)—as it is called, for better or worse—that regulates permanent exit, leaving the Republic. Since we find it (um) unacceptable that this movement is taking place (um) across the territory of an allied state, (um) which is not an easy burden for that country to bear. Therefore (um), we have decided today (um) to implement a regulation that allows every citizen of the German Democratic Republic (um) to (um) leave the GDR through any of the border crossings.

(Oversettelse av pressekonferansen fra nettstedet http://chnm.gmu.edu/1989/archive/files/temporary-travel-rules-c_463fa9b3f1.pdf
The Center for History and New Media (CHNM) at George Mason University)

-Når skulle endringene tre i kraft?
«Sofort», er Schabowskis svar, som i praksis åpner muren.

Store folkemengder strømmer til grenseovergangene ved muren etter den sensasjonelle nyheten. En sentral person er Harald Jäger, sjef for passkontrollen ved Bornholmerstrasse. Også han ser på Schabowskis pressekonferanse på TV, og strever med å finne ut hva det egentlig er som blir sagt. Gerhard Lauter, forfatteren av de nye reglene, sitter i teatret og ser et Goethe-stykke. På kontoret hans ligger alle papirer og beskjeder klar til sperrefristen kl. 04.00. Egon Krenz og sentralkomiteen i SED sitter i møte til klokken 20.45. Krenz forsøker å ringe Gorbatsjov, men kommer ikke gjennom. -Jeg hadde helt sikker fått kontakt dersom jeg hadde sagt at vi står foran en krig, sier Krenz til Der Spiegel.

Harald Jäger forsøker å få en avklaring, men får ingen klar beskjed fra sin overordnende om hvordan han skal håndtere menneskemengden som har samlet seg og krever at grensen åpnes. Han forsøker en mellomløsning, men presset fra folket øker: «Tor auf!». I praksis var Jägers valg enkelt: Skyt eller åpne grensen.

«9. november 1989 Plass» skal nå anlegges ved grenseposten ved Bornholmerstarasse – der muren ble åpnet. I dag er dette er ganske trist og vanskjøttet område. Nå skal det bli en minnepark. Ifølge Der Spiegel er penger fra SED – kommunistpartiet i DDR – en del av finansieringen.

Günter Schabowski, har i likhet med Egon Krenz, sonet sin fengselsstraff. De er begge dømt for medvirkning til drap. Begge er ekskludert fra PDS, etterfølgeren etter SED, som nå er en del av partiet Die Linke. Mens Krenz fremdeles tror på sosialismen, og at han gjorde det rette, har Schabowski uttrykt anger. Han har tatt et oppgjør med og beklaget sin medvirkning i DDR-regimet. Han sier nå at han støtter sentrum-/høyrepartiet CDU (kristeligdemokratene).

Men Schabowski forteller til tysk presse at han fremdeles var overbevist kommunist den dagen muren ble åpnet. (sitatene under er fra nyhetsbyrået DPA)

–Åpningen av muren var ingen humanitær, men en taktisk avgjørelse på grunn av folkelig press. Hele DDRs eksistens var på spill. 3-500 mennesker rømte hver dag (gjennom Tsjekkoslovakia og Ungarn). Vi blødde. Vi måtte gjøre noe for å gjenvinne popularitet.

Ifølge Schabowski ba Politbyrået regjeringen om å forberede en lov om reisefrihet. Nyheten om den ble annonsert 6. november. Men en angivelig misforståelse, om å etablere et nytt organ for å utstede visum, førte til nye protester.

-Vi kunne ikke forstå det. Vi hadde tatt den mest utrolige beslutningen om å åpne grensene, og det ble møtt av massedemonstrasjoner! Det var ren Kafka, sier Schabowski, ifølge DPA.
Situasjonen skulle repareres gjennom et dekret fra regjeringen. Teksten til dette dekretet var godkjent av ministerrådet 9. november – og ga opphav til en ny, lykkelig, misforståelse.

-Alt kunne ha endt i et blodbad, vi var heldige, sier Günter Schabowski.

Dårlig kommunikasjon, misforståelser og et DDR-regime uten legitimitet bidro til at den forhatte muren ble åpnet 9. november 1989. Raskere enn noen kunne tro, ble Tyskland gjenforent. Mikhail Gorbatsjov, Ronald Reagan og Helmuth Kohl har mye av æren. Og, selvsagt, den folkelige, ikke-voldelige mobiliseringen.

søndag 30. august 2009

Valgresultater, tyske lokalvalg

CDU faller kraftig i to av tre delstater. SDP vinner litt i en, taper litt i en, på stedet hvil i en. Die Linke triumferer i Saarland. FDP med pen fremgang i alle tre, De grønne på stedet hvil.
CDU holder stand i kommunevalgene i Nordrhein-Westfalen.
Her finner du oppdaterte tall:
http://www.wahlrecht.de/news/2009/landtagswahl-thueringen-2009.htm#prognosen-hochrechnungen
Super-søndag i Tyskland

Dagens lokalvalg kan fortelle mye om hvordan det går i Tysklands nasjonale valg 27. september.

Sosialdemokratene trenger et skikkelig løft, kristeligdemokratene trenger en bekreftelse på at de holder stillingen.

Meningsmålingene nasjonalt peker klart i retning av at Angela Merkel for fortsette som forbundskansler. Og at det er mulig å regjere sammen med fridemokratene (FDP) i stedenfor SPD. Sosialdemokratene (SPD) ligger an til å tape ti prosentpoeng sammenlignet med forrige valg. (Se flere tall under).

Dersom storkoalisjonen mellom SPD og CDU/CSU ikke fortsetter, er SPD etter alt å dømme sjanseløst med tanke på regjeringsmakt. Kanslerkandidat (nå utenriksminister) fra SPD, Frank Walter Steinmeier, har gjort det klart at det er fritt frem for SPD å samarbeide med Die Linke på delstatsnivå. Men nasjonalt beskriver han det som usannsynlig.

I dag er det valg i delstatene Saarland, Thüringen og Sachsen, samt kommunevalg i Nordrhein-Westfalen. Hvis venstresiden vinner, for eksempel i Saarland, kan det gi sårt tiltrengt energi i en nasjonal valgkamp preget av apati og liten interesse blant velgerne.

I Saarland har CDUs Peter Müller i dag rent flertall i delstatsforsamlingen. Meningsmålingene tilsier at han taper det. Men kan venstresiden overta makten? Saarland er den første vest-tyske hvor det snakkes høyt om at Die Linke kan få regjeringsmakt. I denne delstaten kjører nemlig SPD og Linke offensivt for å få til et politisk skifte. Ifølge meningsmålingene er det lite sannsynlig. Men en rød-rød samling mot CDU er i alle fall et faktum.

Saarland ligger på grensen til Frankrike, og var fransk inntil 1956. Regionen er preget av kull- og stålindustri.

Også i Thüringen regjerer CDU-statsministeren, Dieter Althaus, med rent flertall. Althaus var i januar involvert i en skiulykke i Alpene, hvor en kvinne ble drept. Althaus ble dømt, og måtte betale erstatning til offerets familie. Ulykken har likevel ikke påvirket Althaus' popularitet, han har imidlertid vært involvert i et par andre småskandaler som kan koste ham stemmer. Meningsmålingene viser at SPD, sammen med Die Linke og De grønne kan få flertall sammen. Det er knyttet stor spenning til maktforholdet mellom Die Linke og SPD – og hvem som skal få statsministeren – dersom venstresiden vinner. De siste meningsmålingene viser at Die Linke leder med 24 mot 19 prosent.

Thüringen er Tysklands "hjerte", hjemstedet til Johan Sebastian Bach, Martin Luther, og en rekke kjente vinteridrettsutøvere.

CDU regjerer også i Sachsen, men her i storkoalisjon med SPD. Selv om CDU taper terreng, er Sachsen den minst kritiske for CDU, med tanke på maktskifte. Meningsmålingene viser at det er innen rekkevidde for CDU å beholde makten, men partiet ønsker å gjøre det i samarbeid med de borgerlige fridemokratene istedenfor SPD.

Sachsen grenser mot Polen og Tsjekkia, en av de sterkeste av øst-statene, økonomisk sett. Ringenes Herre-forfatter J.R.R. Tolkiens familie kommer fa Sachsen.


Resultater for de største partiene i 2005:

Saarland ca 815.000 stemmeber.
CDU 47,5
SPD 30,8
Grønne 5,6
FDP 5,2

Thüringen (ca 1,9 mill stemmeber.)
CDU 43
PDS 26,1 (det reformerte kommunistpartiet)
SPD 14,5
Grønne 5,1

Sachsen (ca 3,5 mill stemmeber.)
CDU 41,1
Die Linke 23,6
SPD 9,8
NPD 9,2 (det høyreekstreme nasjonalistpartiet)
FDP 5,9
Grønne 5,1


Her: http://www.spiegel.de/politik/deutschland/0,1518,623633,00.html finner du oversikt over nasjonale og regionale meningsmålinger, fra seks forskjellige institutter.